Ofte stilte spørsmål om eggløsningstester

1. Hva forteller en eggløsningstest?
2. Hvordan avleses resultater fra en eggløsningstest?
3. Er det vanlig å få to streker hver gang?
4. Hva om eggløsningstestene er positive mange dager på rad?
5. Skal man fortsette å teste etter at man har fått en positiv eggløsningstest?
6. Hva hvis eggløsningstestene er positive nesten hele tiden?
7. Kan eggløsningstester brukes isteden for graviditetstester for å påvise svangerskap?
8. Hvordan finner man ut hvilke(n) periode(r) en bør bruke eggløsningstester?
9. Går det an å få positiv eggløsningstest og likevel IKKE få eggløsning?
10. Skal man bruke morgenurin på eggløsningstester?
11. Hva er galt når man ikke får noe utslag på eggløsningstestene?
12. Hva skal man stole på dersom resultatene fra eggløsningstestene og temping/sekretsjekking ikke stemmer overens?

- - - - - - - - - - - - -

1. Hva forteller en eggløsningstest?
Kvinnekroppen produserer noe som kalles luteiniserende hormon (LH). Det er tilstede i urinen nesten hele tiden, men øker dramatisk rundt 12-36 timer før eggløsningen. En eggløsningstest påviser LH i urinen og gir et positivt resultat når den lokaliserer denne dramatiske stigningen i LH-nivået. Når man prøver å bli gravid kan eggløsningstester være til stor hjelp, siden de lar en vite at egget sannsynligvis er mer eller mindre ferdig modnet, og at tiden er inne for å forføre sin bedre halvdel. Eggløsningstester kan også være kjekt å kombinere med temping, sekretsjekking og/eller tappetafsing, slik at man får flest mulig "bevis" på eggløsningen. Det er imidlertid viktig å være obs på at en positiv eggløsningstest IKKE garanterer at du vil få eggløsning. Se også punkt 9 for detaljer!

Til toppen

2. Hvordan avleses resultater fra en eggløsningstest?
Dette er veldig viktig: eggløsningstester skal ikke avleses likedan som graviditetstester! En eggløsningstest har en kontrollstrek og en teststrek, likedan som en graviditetstest. Men i motsetning til graviditetstester, så betyr tilstedeværelsen av en teststrek IKKE nødvendigvis at testen er positiv. På eggløsningstester må teststreken være like sterk som, eller sterkere enn kontrollstreken for at resultatet skal kunne tolkes positivt - noe som kommer av at testen da har lokalisert stigningen i LH-nivået, og ikke bare den vanlige mengden LH som finnes i urinen hver dag. Testpinnene til Persona virker dog ikke på denne måten, les her for mer info om Persona.

Til toppen

3. Er det vanlig å få to streker hver gang?
Ja, det er veldig, veldig vanlig. Kvinnekroppen produserer en viss mengde LH hele tiden, og eggløsningstesten vil finne det og gi en strek. Det er derfor man ikke kaller det for positivt utslag før teststreken er like sterk som eller sterkere enn kontrollstreken.
Får man to like sterke streker hele tiden, eller at teststreken er nesten like sterk som kontrollstreken hele tiden, så kan det være en indikator på en hormonell ubalanse eller svangerskap.

Til toppen

4. Hva om eggløsningstestene er positive mange dager på rad?
Det er mulig å få positive eggløsningstester flere dager på rad. Dette kommer av at stigningen i LH-nivået starter rundt 12-36 timer før eggløsningen og deretter synker igjen. Så man kan teoretisk påvise LH-stigningen fra den starter og fram til den synker igjen - over 36 timer. Det er også mulig at kroppen forbereder seg på eggløsning og LH-stigningen kommer som den skal, og at kroppen da - av en eller annen årsak (f.eks. stress, sykdom, reiser eller bare en tilfeldighet) - ikke får til å slippe i vei noe egg. Da kan kroppen prøve om igjen, og sende en ny LH-stigning eller kanskje til og med en overlappende LH-stigning, og dermed ender med å gi positive eggløsningstester flere dager på rad. Dersom dette skjer en sjelden gang i blant, så spiller ikke dette noen stor rolle, men dersom det skjer ofte bør man ta kontakt med lege.

Til toppen

5. Skal man fortsette å teste etter at man har fått en positiv eggløsningstest?
Nei... Man kan, men stort sett er det ikke nødvendig. Så lenge man får en positiv eggløsningstest så vil man med stor sannsynlighet få eggløsning en gang innen 12-36 timer. De som måler basaltempen vil kunne bekrefte dette ved at tempen stiger dagen etter antatt eggløsning, og de som sjekker sekretene vil gjerne observere at sekretene tørker inn.
Dersom man ikke ser noen bekreftende tegn på eggløsning ellers (tempstigning, tørrere sekret e.l.), så kan det være en ide å teste igjen for å se om testen fremdeles er positiv. Blir den det, så har eggløsningen trolig bare blitt litt forsinket.
Får man kun positive tester uten andre bekreftende tegn på eggløsning bør man kontakte lege.

Til toppen

6. Hva hvis eggløsningstestene er positive nesten hele tiden?
Den mest vanlige årsaken til konstant positive eller nesten-positive eggløsningstester er PCO(S) - polycystiske ovarier/polycystisk ovarial syndrom. Denne tilstanden karakteriseres gjerne av forhøyet LH-nivå (derfor de positive eggløsningstestene), og er vanlig hos kvinner med veldig lange og/eller eggløsningsfrie sykluser. Husk dog at det er leger som skal stille diagnoser, så ikke ta alle sorger på forskudd dersom denne beskrivelsen passer deg. Ta kontakt med lege.

Til toppen

7. Kan eggløsningstester brukes isteden for graviditetstester for å påvise svangerskap?
En eggløsningstest vil gjerne slå positivt ut ved graviditet, men det kan også være mange andre mulige årsaker til at en eggløsningstest slår positivt ut. For å være sikker bør man kun bruke eggløsningstester for å påvise eggløsning (LH-stigning) og kun graviditetstester for å påvise svangerskap (hCG). Les her for nærmere detaljer.

Til toppen

8. Hvordan finner man ut hvilke(n) periode(r) en bør bruke eggløsningstester?
Dersom man holder oppsikt med syklusene med temping og sekret, så vet man omtrent tidspunkt man kan forvente eggløsning. Da starter man å teste et par dager før det man antar vil bli eggløsningsdagen.
Ellers kan man ta utgangspunkt i den korteste syklusen man har hatt i løpet av de siste 6 sykluser og finne anbefalt testoppstartsdag på denne tabellen:

Til toppen

9. Går det an å få positiv eggløsningstest og likevel IKKE få eggløsning?
Jepp! Det er fullt mulig for kroppen å forberede eggløsning, ha LH-stigning og likevel ikke slippe noe egg. Årsakene til at slikt skjer varierer, det kan være sykdom, stress, reise eller rett og slett tilfeldigheter. Når slikt skjer vil som regel LH synke igjen og tegnene på eggløsning vil gjerne forsvinne, selv om de også kan fortsette. Vanligvis får man eggløsning etter at årsaken til det mislykkede første forsøket er fikset. Dette kan forresten skje flere ganger gjennom en syklus.
Det er derfor aldri noen garanti for at man har eggløsning selv om man får positiv eggløsningstest. Eggløsningstester er mest nøyaktige når de brukes parallelt med tempmåling, siden tempstigningen eller mangel på sådan vil bekrefte eller avkrefte om hvorvidt det positive utslaget virkelig førte til eggløsning.

Til toppen

10. Skal man bruke morgenurin på eggløsningstester?
Nei. LH produseres om morgenen og utskilles ikke i urinen før senere på dagen. Man får det mest pålitelige resultatet på eggløsningstesten ved å teste på ettermiddags- eller kveldsurin. Det kan fungere fint med morgenurin også, men dersom man støter på problemer med morgenurin nør man gå over til å teste senere på dagen.

Til toppen

11. Hva er galt når man aldri får noe utslag på eggløsningstestene?
Dersom man aldri får klart positivt utslag på eggløsningstester så bør man først og fremst gå gjennom alle punktene overfor her og sjekke at man gjør alt helt korrekt. Man bør også vurdere å starte testingen tidligere eller fortsette lengre, i tilfelle man har en ekstremt tidlig eller sen eggløsning.
Hvis man gjør alt riktig, så kan det rett og slett hende at man er en av de få kvinnene som aldri får positivt utslag på noen eggløsningstester selv om de faktisk har eggløsning. Har man testet gjennom flere sykluser uten å få antydning til utslag så er det en veldig god ide å begynne med tempmåling hver morgen for å sjekke om man har eggløsning likevel, eller om man faktisk ikke har eggløsning i det hele tatt.

Dersom man får tester hvor strekene er like sterke/svake, men aldri noe klart positivt utslag, så kan det hende at man produserer nok hormoner til å ha eggløsning, men ikke til å slå ut skikkelig på testene. Alternativt kan det være testene som ikke er sensitive nok, slik at man bør prøve et annet merke eggløsningstester. Det kan også hende at LH-toppen er så kort at det positive utslaget ville kommet mellom to nesten-utslag.
Dersom man opplever dette i flere sykluser, så kan man prøve å teste ca hver 12 time i stedet for én gang pr. døgn og sjekke om man får noe klarere utslag.
Det er også en veldig god ide å begynne med tempmåling for å sjekke om disse nesten-utslagene følges av en tempstigning. Gjør de det, så kan man kanskje tolke nesten-utslagene som sin egen variant av positivt utslag, selv om det egentlig er negativt. Imidlertid bør man ikke stole blindt på dette, så fortsett helst med tempingen for å kontrollere at nesten-utslagene etterfølges av tempstigning.

Til toppen

12. Hva skal man stole på dersom resultatene fra eggløsningstestene og tempmålinger/sekretsjekking ikke stemmer overens?
Det er umulig å vite. Kanskje har begge deler rett. Alle former for sjekking av eggløsningen har et slingringsmonn på et par dager, ingenting kan si helt sikkert det nøyaktige tidspunktet for eggløsningen. Verken eggløsningstester eller temping har større nøyaktighet enn at det bare opplyser omtrent hvilket døgn man har eggløsning, ingen av delene kan kaste noe lys over hvorvidt egget kom midt på dagen eller om natta.

Til toppen