Hva har basal kroppstemperatur med eggløsning å gjøre?

Basal kroppstemperatur er den tempen kroppen har i full hvile.
Etter eggløsningen forandrer eggposen seg til å bli Det gule legemet, og det produserer progesteron. Dette hormonet får basaltempen til å øke med 0,2-0,5°. Denne stigningen kommer hos de aller fleste dagen etter eggløsningen. Man kan derfor finne ut med nokså stor nøyaktighet NÅR eggløsningen kom, ved å måle basaltempen hver morgen.
Dessverre vises det ikke på tempkurven før ETTER at eggløsningen er overstått, så tempmåling er nyttig kun til å bekrefte at eggløsningen er overstått og finne ut når den kom.
Se også søylediagram over prosentvis sjanse for befruktning på gitte dager i forhold til tempstigning.

Den er også nyttig til å finne ut om lutealfasen er lang nok til at egget rekker å feste seg, og å finne ut når man kan forvente mens.

Regler for temping:

• Bruk et termometer med to desimaler. Øretermometere er for unøyaktige til dette formål. Aller best er et basaltermometer; de er litt vanskelige å få tak i i Norge, men kan bestilles på nett.
• Mål hver morgen MED EN GANG DU VÅKNER. For mye bevegelse vil forstyrre tempen.
• Mål i munnen. Stikk termometeret GODT inn under tunga.
• Hvis du får veldig varierende temperaturer av å måle i munnen, så bør du bytte til å måle i skjeden eller rompa. Vær konsekvent og bruk samme målested gjennom hele syklusen. Evt. bytte må skje i oppstarten av ny syklus. Måling i øret eller under armen blir for unøyaktig.
• Mål på omtrent samme tidspunkt hver dag. Måler du senere eller tidligere enn vanlig vil tempen være hhv. høyere eller lavere enn den skulle vært. 
• Mål også på samme faste tidspunkt i helger. Hvis man ikke ønsker å stå opp like tidlig i helgene kan det løses ved å sette på vekkerklokka til vanlig måletid, måle og sove videre etter måling. De fleste digitale termometere lagrer siste målte temp, så man kan hente fram den senere på dagen.
• Mål etter minst tre timers sammenhengende søvn.
• Ha et ark til å notere på og tegne opp kurve på. Noter ned tempen daglig og trekk opp linjer mellom tempene.
• Uvanlige hendelser som f.eks. for lite søvn, alkohol kvelden i forveien, sykdom e.l. skal noteres på kurven. Tempen kan ofte bli forstyrret av det, og skal da utelates fra tolkingen av kurven.
• Noter gjerne samleier, PMS, eggløsningssmerter og andre syklusrelaterte plager også, det kan være et nyttig hjelpemiddel til tolking av syklusen.
• Temper som er forstyrret pga. for tidlig eller for sen måling KAN justeres. Da er regelen at man kan justere med max 0,05° for hver halvtime - justere oppover så den blir varmere ved for tidlig måling, og nedover så den blir kaldere ved for sen måling. For noen er 0,05° for mye, og bør ikke justere med mer enn 0,02-0,03°. Temper som er målt mer enn 1½ time for sent eller tidlig skal ikke justeres, men utelukkes fullstendig.

Hvordan tyde temperaturkurven:

• Tempen kommer til å svinge litt, så man må ikke stirre på hver enkelt temp, men heller konsentrere seg om å se helheten i kurven. 
• Temperaturer som avviker fra de andre (f.eks. pga. sykdom, alkohol, urolig natt osv.) skal utelukkes når kurven skal tolkes.
• En vanlig tempkurve - også kalt bifasisk kurve - vil ha to nivåer. Et lavt nivå før eggløsning og et høyt nivå etter eggløsning.
• Kurver hvor tempen hopper opp og ned eller holder seg nokså konstant (også kalt monofasisk kurve), er tegn på syklus uten eggløsning. Dette er normalt en gang i blant, men gjentar det seg ofte bør man kontakte gynekolog.
• En kurve kan også få tre nivåer - et lavt før eggløsning, et høyt etter eggløsning og et enda høyere et ca en ukes tid etter eggløsning. Sånne kurver blir kalt trifasiske (derav navnet - tre faser), og er ofte et tegn på graviditet. Se eksempel på trifasisk kurve.
  MEN - man kan ha trifasisk kurve uten å være gravid, og man kan være gravid uten å ha trifasisk kurve.
• For å gjøre det enkelt å skille mellom det lave tempnivået før eggløsning og det høye tempnivået etter eggløsning, er det en god ide å trekke opp en såkalt "coverline". Den finner man ved å dra en vannrett strek 0,05° over den høyeste av de siste 6 lave tempene før tempen steg.
• Kurver hvor lutealfasen varer 18 dager eller lenger betyr som oftest graviditet.
• Kurver hvor lutealfasen er 10 dager eller mindre forteller at egget KANSKJE ikke har lang nok tid på seg til å grave seg ned og varsle fra til kroppen om at det er en graviditet på gang. Har man korte lutealfaser bør man oppsøke gynekolog.

Temperaturdipper:

• Noen får en dipp i tempen like før eggløsningen. Det er et tegn på svært nært forestående eggløsning. MEN - ikke alle har sånne dipper, og de som har det trenger ikke få det hver gang, så man må ikke lete etter en sånn tempdipp for å forutsi eggløsningen. Da kan man bli lurt.
• Noen får en dipp i tempen ca. en ukes tid etter eggløsningen, og mange kaller denne for "festedipp". De lærde strides om hvorvidt det finnes noe som kan kalles det, ettersom denne dippen kommer samtidig som et lite oppsving i østrogennivået (populært kalt østrogenbølgen, se hormonkurven). Jeg sier meg enig med de som stiller seg tvilende til fenomenet "festedipp" all den tid det jo er østrogennivået som holder tempen lav før eggløsningen, og dermed også er den mest sannsynlige årsaken til en evt. tempdipp under østrogenbølgen også. For ikke å snakke om at jeg synes det høres litt for utrolig ut at implanteringen av et bittelite egg - som er på størrelse med et knappenålshode - skal kunne ha en såpass stor innvirkning på kroppen og kroppstemperaturen.